Carolines Serengeti
Skrevet av: Caroline Sølvsten Jensen - Tanzania & Zanzibar 1. august til 15. august 2018 - carolinesrejse.com
Serengeti er en stor nasjonalpark i det nordlige Tanzania, kjent som et av de beste steder i verden å dra på safari til. Parken er ikke inngjerdet eller kontrollert, og dyrene lever et 100 % fritt liv, med minimal påvirkning av mennesker. Vi hadde to overnattinger i telt midt i parken, og har brukt dagene på å kjøre rundt, og se alt hva ”Mother Nature” har å by på.
Hele dyrekongeriket
Vi fikk se elefanter, spisende løver og løpende giraffer (det er ikke akkurat elegant). Serengeti er enormt stor, men med så mange dyr, kjører man ikke lenge før de neste dukker opp. Især sebraene bryr seg ikke særlig om jeepen, og kan finne på å stille seg foran, så vi ikke kan kjøre videre.
Geparder
Gepardene var uten tvil den beste opplevelsen. Den første morgenen stod vi tidlig opp for å kjøre ut til et sted som guiden vår mente at gepardene oppholdt seg. Riktig nok en mor - gepard med sine fem søte unger, trådte frem på en klippe. Vi var sammen med familien i nesten en time, og på slutten ble ungene så nysgjerrige at de kom helt opp til bilen. Senere på dagen opplevde vi en han gepard, som lå og solte seg. Rett før vi skulle kjøre videre, reiste han seg opp og begynte å spurte etter en flokk gaseller. Geparden er verdens hurtigste dyr, og ikke overraskende klarte han å fange en gaselle, rett foran øynene på oss. Geparder er nødt til at kjøle seg ned etter en spurt, og han hadde derfor ikke tid til å slå gasellebabyen ihjel med en gang, som lå og hylte. Line hadde det gøy, og jeg konsentrerte meg om å ikke kaste opp. Hver sin smak ;)
Hippo pool
Det eneste stedet vi fikk gå ut av bilen, var hos flodhestene. Det gir kanskje ikke mening, da flodhest er et av de farligste dyrene i Serengeti, men som guiden vår fortalte, er de kun farlige, hvis man går ned i vannet til dem. De er meget beskyttende over sitt territorium, og det har skjedd flere uhell der de har drept barn som ville leke i vannkanten. Så lenge man holder seg på land, og de i vann, er de overraskende fredelige.
Jeg liker ikke hyener
Og nå skal jeg forklare hvorfor. Den siste natten vi sov i campen skulle jentene og jeg på toalettet før sengetid. Da vi kom ut av skuret, kunne vi høre noe bevege seg, og med lommelykten på hodet, kunne vi se en hyene stå omkring tre meter fra oss. Guiden vår har fortalt at man skal beholde øyekontakt, og rygge langsomt unna. Vi skrek og spurtede inn i teltet. Hillary var ikke stolt. Kort etter kom det flere hyener, og angrep en Buffalo, som også var i nærheten av campen. Hyener slår ikke dyret ihjel med det samme, da de spiser mens offeret lever. I 2 timer skrek buffaloen av smerte, inntil hyenene endelig hadde spist langt nok inn til organene. De ler når de spiser, så det gjorde ikke situasjonen noe mer behagelig. Så nei, jeg liker ikke hyener.
